Vatikanmuseenes mange skatter er åpent for publikum, men ikke alle områder er like tilgjengelige. Archivum Secretum Apostolicum Vaticanum er et arkiv med viktige dokumenter som dekker tolv århundrer med kirkehistorie … og kanskje noen hemmeligheter.

Her finner du pave Leo Xs dekret fra 1521 som bannlyser Martin Luther, og en begjæring fra engelske geistlige i 1530 som ber pave Klemens VII annullere kong Henrik VIIIs ekteskap med Katarina av Aragon. Den offisielle doktrinen om Den ubesmittede unnfangelse, slik den ble definert av kirken i 1854, som gir støtte til forestillingen om at Maria ble unnfanget uten arvesynd, oppbevares også her.

Til tross for at mange tillegger arkivet ulike konspirasjonsteorier (eldgamle beviser for utenomjordisk liv, for eksempel), er det verdt å merke seg at det har vært åpent for forskere siden 1881. Det betyr likevel ikke at det er lett å få tilgang. Journalister, studenter og amatørhistorikere får ikke forskertilgang, og til og med profesjonelle forskere må fornye tillatelsen hver sjette måned.

Det er ikke tillatt å bla fritt i materialet, og heller ikke å fotografere det. Forskere må be om et spesifikt dokument fra medfølgende kataloger. Det må være lov å spørre seg hvilke hemmeligheter som ikke er oppført i katalogene …?

Åpningstider

• Peterskirken – daglig 7.000–19.0 april til september, 7.00–18.00 oktober til mars
• Domen i Peterskirken – daglig 8.00–18.00 april til september, 8.00–17.00 oktober til mars
• Skattkammeret – daglig 9.00–18.15 april til september, 9.00–17.15 oktober til mars
• Grottene – daglig 7.00–18.00 april til september, 7.00–17.00 oktober til mars
• Museene – mandag–lørdag 9.00–18.00, siste inngang: 16.00. Gratis inngang den siste søndagen i hver måned, adgangstid 9.00 til 12.30. Museene stenger 14.00

Siste inngang til museene er 75 minutter før stengetid

Om Vatikanet

Opprinnelsen til Vatikanet kan spores tilbake til år 324 da den romerske keiseren Konstantin startet byggingen av en kirke sentrert rundt graven til apostelen Peter. Det ble et sentralt sted for den tidlige katolske kirken, selv om de første pavene faktisk bodde på Lateranpalasset under middelalderen og flyttet til Avignon i Frankrike i det fjortende århundre.

Det var først da pavene returnerte til Roma mot slutten av dette århundret at en storslått kirke igjen ble vurdert. Dette var en tid for de store byggeprosjekter, inkludert Det sixtinske kapell, gårdsrommet Cortile del Belvedere og en ny Peterskirke. Det var likevel lenge til den voksende ansamlingen av geistlige bygg skulle bli kjent som Vatikanet.

Først i 1929 ble Vatikanet anerkjent som en suveren stat, for deretter å bli anerkjent og beskyttet under Haagkonvensjonen som et kulturarvsted. I 1984 anerkjente UNESCO Vatikanet som et verdensarvsted. I dag har staten rundt 800 faste innbyggere, en egen TV-kanal, eget postkontor og telenett. Vatikanet beskyttes av den overdådig uniformerte sveitsergarden og har til og med tillatelse til å ha en marineflåte, selv om det ikke finnes noen skip for øyeblikket.

I dag kommer besøkende både av religiøse (begivenheter med paven tiltrekker seg tusenvis av publikummere) og kulturelle årsaker. Museene og galleriene er spekket med flotte og berømte kunstsamlinger, hagene er vakre oaser av ro, arkitekturen er fantastisk og – selvfølgelig – Peterskirkens majestetiske storslagenhet er mer enn nok i seg selv.

Å komme seg dit

• Med metro
  • Linje A-stasjoner: Ottaviano–S.Pietro–Musei Vaticani, Cipro
• Med buss
  • 49: stopper foran inngangen til museet
  • 32, 81, 982: Piazza del Risorgimento
  • 492, 990: Via Leone IV / Via degli Scipioni
• Med trikk
  • 19: Piazza del Risorgimento
• Med taxi
  • Taxiholdeplass: Viale Vaticano foran inngangen til museet