Frem til midten av 1900-tallet manglet Paris et offentlig bibliotek og derfor startet man på prosjektet Centre Pompidou. Samtidig hadde byens museum for moderne kunst, eller Musée National d’Art Moderne, et stort behov for et nytt hjem.

På oppdrag av Frankrikes daværende president Georges Pompidou (hvis navn til slutt ble gitt til dette kultursenteret) begynte en arkitektkonkurranse for å vinne retten til å planlegge og bygge den nye strukturen.

Designkonkurransen ble vunnet av en italiensk-britisk duo av arkitekter som ga liv til det som i dag regnes som en svært avantgardistisk bygning som omfavner fremtiden. Bygningen ble i utgangspunktet ikke så godt mottatt av publikum og kritikere fordi den ble antatt å skape et sterkt estetisk sammenstøt med området rundt.

Man kan si at de ytre "veggene" mangler, slik at "skjelettet" til bygningen, med fargerike rørene og strukturene er synlige for alle. Nylig har komplekset blitt hyllet som en stor arkitektonisk innovasjon.

På byggetidspunktet var IRCAM, et senter for musikk og akustisk forskning, allerede på stedet og er i dag også en integrert del av Centre Georges Pompidou. Centre Pompidou er åpent hver dag fra kl. 11.00–20.00 unntatt tirsdager og helligdager.