Historien bak Leonardos mesterverk er nesten like fantastisk som kunstverket i seg selv. Allerede i 1726 ble det «restaurert», men da med dårlige råd samt bruk av kaustiske oppløsningsmidler og lakk. I 1770 gjenskapte Giuseppe Mazza det meste av originalmaleriet i olje. I 1853 prøvde Stefano Barezzi å løsrive maleriet fra veggen, men feilet og limte i stedet malingsfragmentene fast til originalen.

I 1903 ble det oppdaget at maleriet hadde blitt laget med tempera, altså ikke i olje, og overflaten ble så rengjort deretter. En bombe ødela nesten refektoriet i 1943, men verket ble – med mer suksess – rengjort for melduggsopp og gjort lysere i 1947. Moderne restaurering viser at den historiske overmalingen åt opp den originale, og forårsaket at det flasset. Beslutningen om å derfor gjøre om alt som har blitt lagt til maleriet siden det ble ferdigstilt i 1489 var avgjørende for maleriets fremtid – en ekstremt tidsslukende og mikroskopisk oppgave med bruk av avansert teknologi. I dag preserveres maleriet takket være et luftfiltreringssystem, et overvåket miljø samt støvfiltreringsteknologi. Besøk er begrenset til 15 min for 25 personer.

Åpningstider:

• •8.15–18.45 – tirsdag til søndag
• •STENGT: mandager og offentlige helligdager, 1. januar, 1. mai og 25. desember

Om Nattverden

Hertug Ludovico Sforza di Milano sto bak Leonardo da Vincis mesterverk: Nattverden. Hertugen hadde adopterte Santa Maria delle Grazie til sin hoffkirke og ønsket å innrede på en måte som reflekterte hans rikdom og makt. Dette innebar et stort maleri av en stor kunstner. Leonardo begynte å jobbe i 1495 på den nordlige muren i refektoriet og avsluttet maleriet tre år senere. Hele bildet måler 4,5 x 8.8 m. I motsetning til hva mange har trodd, er det ikke et freskomaleri, som krever en rask arbeidsprosess innen den våte gipsen tørka. Leonardo likte å ta sin tid og å endre mening, så han utformet en egen måte å male på – han brukte tempera (eggbasert maling).

Men – til og med et geni som Leonardo kan gjøre feil. Malingsbasen, som inkluderte bek og kitt, forbant ikke pigmentet slik han hadde håpet. Dog var de estetiske overveielsene intet mindre enn sublime. Leonardo laget en storslått illusjon av perspektiv ved bruk av en spiker i veggen og tråder, for å sørge for at alt ble korrekt. Motivet ble ansett som vanlig i kirken, men Leonardos mål var å skape både drama og bevegelse ved å gjenskape øyeblikket da Jesus erklærer at en av hans disipler kommer til å forråde ham. Vi ser en bølge av sjokkerte uttrykk. Leonardo valgte også å portrettere alle deltagere på en rett linje, slik at alle fikk like mye oppmerksomhet. Det sies at ansiktene i verket er basert på virkelige personer som kunstneren kjente. Judas kan ha vært en lokal forbryter eller fange og i bildet, og det som var uvanlig på den tida, var at vedkommende ble plassert midt blant de andre middagsgjestene. Judas er den eneste som ikke virker forbauset eller forbannet.

Adresse:

Piazza Santa Maria delle Grazie 2, Milano

Komme deg dit:

• Med metro: linje 2, Conciliazione
• Med trikk: linje 16, S Maria delle Grazia